St.meld.nr.26 (2003-2004) Om endring av Grl. § 100
Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 19. mars 2004, godkjent i
statsråd samme dag.
Se:
http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/stmeld/012001-040019/index-dok000-b-n-a.html
Fra kap. 7:
http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/stmeld/012001-040019/index-hov008-b-n-a.html
Tilgangen til mediene som ytringskanaler vil normalt være begrenset, i alle
fall for dem som ikke er blant medienes foretrukne kilder. Å kjøpe seg tilgang
til mediene gjennom annonser er uaktuelt for de fleste, først og fremst fordi
det er svært kostbart. Ulike ordninger på medieområdet bidrar til å
opprettholde et mangfold av ytringskanaler. Det er flere ordninger som er
særlig innrettet for å sikre ytringsmulighetene for smale grupper i samfunnet.
Etablering av såkalte «åpne kanaler», der ulike organisasjoner mv. redigerer
sine egne programmer, kan slippe flere til i mediene. Slike ordninger er kjent
fra utlandet. I Norge bygger foreningen Åpen kanal på et slikt konsept. Også
andre former for ikke-kommersiell kringkasting kan bidra til at flere slipper
til. I konsesjonen for et digitalt bakkenett for fjernsyn er det en
forutsetning at det skal settes av kapasitet på rimelige vilkår til en åpen
kanal. Konsesjonen til en slik kanal vil måtte tildeles etter åpen utlysning,
jf. Stortingets behandling av St.meld. nr. 44 (2002-2003) Om digitalt bakkenett
for fjernsyn.
Fra sammendraget:
http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/stmeld/012001-040019/index-hov001-b-n-a.html
I kapittel 7 går departementet inn for å grunnlovsfeste infrastrukturkravet,
det vil si kravet om at staten aktivt skal medvirke til at individer og grupper
har en faktisk ytringsmulighet. Statens oppgave utvides her fra passivt å avstå
fra inngrep til aktivt å sikre borgernes ytringsmulighet. Infrastrukturkravet
innebærer en forpliktelse til å legge til rette for kanaler og institusjoner og
for en åpen og opplyst offentlig samtale, kort sagt et overordnet statlig
ansvar for oppbyggingen av et offentlig rom. En slik forpliktelse er direkte
knyttet til hovedargumentene for ytringsfriheten: sannhetsargumentet,
demokratiargumentet og autonomiargumentet.