K r i n g k a s t e r f o r e n i n g e n

for

Å p e n     k a n a l



Hovedsiden

Vedtekter

Rådet

Allmøtet

Medlemmene og styret

Internsider

Kontakt oss
_______________

Stortinget
om Åpen kanal

KKD
om Åpen kanal

Ytringsfrihet

Andre åpne kanaler

Presseklipp

Livestream

St.meld.nr.26 (2003-2004) Om endring av Grl. § 100
Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 19. mars 2004, godkjent i statsråd samme dag. Se: http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/stmeld/012001-040019/index-dok000-b-n-a.html

Fra kap. 7: http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/stmeld/012001-040019/index-hov008-b-n-a.html

Tilgangen til mediene som ytringskanaler vil normalt være begrenset, i alle fall for dem som ikke er blant medienes foretrukne kilder. Å kjøpe seg tilgang til mediene gjennom annonser er uaktuelt for de fleste, først og fremst fordi det er svært kostbart. Ulike ordninger på medieområdet bidrar til å opprettholde et mangfold av ytringskanaler. Det er flere ordninger som er særlig innrettet for å sikre ytringsmulighetene for smale grupper i samfunnet. Etablering av såkalte «åpne kanaler», der ulike organisasjoner mv. redigerer sine egne programmer, kan slippe flere til i mediene. Slike ordninger er kjent fra utlandet. I Norge bygger foreningen Åpen kanal på et slikt konsept. Også andre former for ikke-kommersiell kringkasting kan bidra til at flere slipper til. I konsesjonen for et digitalt bakkenett for fjernsyn er det en forutsetning at det skal settes av kapasitet på rimelige vilkår til en åpen kanal. Konsesjonen til en slik kanal vil måtte tildeles etter åpen utlysning, jf. Stortingets behandling av St.meld. nr. 44 (2002-2003) Om digitalt bakkenett for fjernsyn.

Fra sammendraget: http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/stmeld/012001-040019/index-hov001-b-n-a.html

I kapittel 7 går departementet inn for å grunnlovsfeste infrastrukturkravet, det vil si kravet om at staten aktivt skal medvirke til at individer og grupper har en faktisk ytringsmulighet. Statens oppgave utvides her fra passivt å avstå fra inngrep til aktivt å sikre borgernes ytringsmulighet. Infrastrukturkravet innebærer en forpliktelse til å legge til rette for kanaler og institusjoner og for en åpen og opplyst offentlig samtale, kort sagt et overordnet statlig ansvar for oppbyggingen av et offentlig rom. En slik forpliktelse er direkte knyttet til hovedargumentene for ytringsfriheten: sannhetsargumentet, demokratiargumentet og autonomiargumentet.